• Bli kjent med komponistene i Borealis Ung Komponist

Komponistene i Borealis Ung Komponist har lagt bak seg den første intense workshopen denne høsten, og er klare for neste runde i slutten av oktober med mentor Juliana Hodkinson. Vi har tatt en liten prat med dem om motivasjon, utfordringer og gleder ved å delta i et mentorprogram. Bli litt bedre kjent med de fire ved å lese intervjuene her.

Borealis: Hei komponister! Hvordan går det, og hva driver dere med for tiden?

Alexander Fiske Fosse: Det går veldig bra! Eg er inne i ein god periode no. For tida heldt eg på å skriva ferdig eit stykke for strykekvartett, el-gitarduo, blokkfløyte, ymse feedback-instrumenter, og mykje anna moro som eg ikkje vil avsløra heilt endå. Verket skal rekomponerast av min venn og medstudent på Griegakademiet, Anders Hannevold. Eg veit ikkje kva han kjem til å gjera med det, så det er jo veldig spennande. Ein kan jo då spørra seg, men kva med BUK-stykket? Vel, desse stykka er jo, sidan dei er skriven hovudsakleg av meg, ganske relatert til kvarandre. Arbeidet med det eine er faktisk til fordel for det andre. Eg syng også eindel for tida i Sankt Sunniva Kammerkor.

Stephan Meidell: Kan ikke klage, har nettopp vært gjennom en veldig inspirerende periode med et bestillingsverk vi skrev med Erlend Apneseth Trio + Frode Haltli. Det ble fremført på Bergen Kjøtt og Ultima Festivalen, og jeg fikk brukt et nytt oppsett med en mekanisk styrt siter. Så spilte vi nylaget musikk med Tanzmacher på Bajazz forrige helg med maskiner som spilte trommer. Går mye i elektrisitet om dagen.

Rakel Nystabakk med sau.

Rakel Nystabakk: Det går veldig bra, takk! Jeg var nettopp i Göteborg og spilte konsert, så det har tatt mye fokus i det siste. Nå er jeg hjemme igjen på gården jeg bor på, så nå handler det mye om sauesanking og potetopptaking, i tillegg til stykkene jeg skriver på.

Harald Jordal Johannessen: Hei, det går bra! For tiden har jeg mange «hatter» på, og løper frem og tilbake mellom prosjekter. Jeg komponerer på verket til Saxifraga Quartet, er student, og holder på med elektroniske duppeditter hjemme, som for eksempel en hjemmelaget midikontroller bygget i treverk.

Borealis: Dere er en del av Borealis Ung Komponist nå, hordan føles det?

Alexander: Det er så kjekt! Alle eg i den samanheng har med å gjera er jo så fantastiske mennesker. Det er faktisk SÅ GØY! Dessuten har eg for ikkje veldig lang tid sidan klara å rota vekk sjølvtillita mi, men at Borealis vil ha meg med på dette kan eg stadfesta at hjelpte. Det var veldig godt å få den att, så takk for det!

Rakel: Det føles veldig bra. Det er fryktelig stas å få jobbe med så bra mentorer, musikere og komponister.

Stephan: Det er veldig spennende, jeg gleder meg til å ha flere workshoper med fantastiske komponister! Forrige workshop med Maja Ratkje var alle tiders.

Harald: Det føles som et privilegium, og at det i mitt tilfelle kom på rett tidspunkt. Til sommeren er jeg ferdig med studier, og dette er en kjempefin mulighet til å utvide det norske miljøet mitt utover Oslo.

«Jeg synes det er et stort sprang
over til å skulle komponere
utelukkende for andre. Det er noe
jeg lenge har hatt lyst til..

 

Borealis: Du studerer komposisjon ved Griegakademiet på Universitetet i Bergen, så hvorfor ville du være med på dette Mentorprogrammet? Er ikke det litt smør på flesk?

Alexander: Det er jo hovudsakleg to grunnar til at eg ville vera med på det. Den første er at det tillet meg å verta utsatt for nye impulsar gjennom både mentorar og medBUKarar, og den andre er at eg får legge fram eit verk for Borealis-publikummet. Som Vestlending og ny musikk-elskar, er Borealis noko som betyr veldig mykje for meg. Og publikumet er jo blandt dei meir opne og lyttande, som er så fint – gler meg.
Som sagt så gjer dette mentorprogrammet meg tilgang til nye impulsar, så det er kanskje meir som smør i blåskjellsuppa: kjempegodt…

Borealis: Under årets Borealis fremførte du “metrics»-prosjektet ditt live med musikere plassert i ulike rom på Kode 2, der publikum hadde frihet til å bevege seg rundt. Mange har trukket frem denne konserten som et høydepunkt under Borealis 2018. Hvorfor søkte du som etablert musiker deg inn i dette mentorprogrammet?

Stephan Meidell med sin sjøsyke kassettspiller.

Stephan: Wow, ja, det var utrolig kjekt, jeg er veldig takknemlig både overfor musikerne og Borealis for at vi kunne få det til. Det er vel akkurat dét: jeg er en etablert musiker. Selv om jeg lager det meste av musikken selv eller i lag med andre, spiller jeg alltid musikken selv. Derfor synes jeg det er et stort sprang over til å skulle komponere utelukkende for andre. Det er noe jeg lenge har hatt lyst til, og å få tilbakemeldinger og synspunkter fra de andre fine folkene i mentorprogrammet, og fire komponister jeg har stor respekt for, er virkelig en ideell måte å tre inn i den verdenen på.

Borealis: Du har nettopp fullført et utøvende musikkstudium med det noe utradisjonelle hovedinstrumentet laptop ved Universitetet i Agder – hvorfor søkte du på et mentorprogram i komposisjon i Bergen?

Rakel: Jeg var tidlig interessert i å skrive musikk, og har i grunn skrevet parallelt med alt annet jeg har gjort. De siste par årene har jeg fokusert mest på musikkutøving, men nå kjenner jeg meg lysten på å skrive mer. Mentorprogrammet føles som en perfekt ramme for meg akkurat nå. Og så har jeg aldri jobbet i Bergen før, så det synes jeg er spennende og inspirerende.

«Borealis Ung Komponist-møtene
krever mye konsentrasjon, og det er
mange inntrykk og meninger
som skal prosesseres.»

 

Borealis: Du studerer komposisjon ved Norges Musikkhøgskole (NMH) – har du tid til å være med på et mentorprogram i komposisjon i Bergen i tillegg til dette?

Harald: Mye av studietiden vår på NMH skal jo gå med på å skrive musikk, og verket jeg jobber med til Borealis 2019 tar – som alle andre verk – tid å skrive. Derfor måtte jeg faktisk nedprioritere et liknende workshop-prosjekt i regi av skolen. Borealis Ung Komponist-møtene krever mye konsentrasjon, og det er mange inntrykk og meninger som skal prosesseres. Da er det faktisk veldig deilig å kunne reise vekk fra Oslo for å kunne konsentrere meg skikkelig om jobben.

«Noe av det mest utfordrende,
men også det mest dannende,
er arbeidsformen vår. Alle jobber
rundt samme bord, og idéer
og åpenbaringer blir blottlagt.»

 

Borealis: Hva er det mest utfordrende med å være med på Borealis Ung Komponist?

Alexander Fiske Fosse med partiturene sine.

Alexander: Så langt var det å fiksa døgnrytmen, for å kunne møta opp og delta. Men det gjekk seg til. Vidare får vel framtida råda.

Stephan: Denne komponistrollen er som nevnt helt ny for meg – det blir en annerledes prosess enn jeg er vant med. Jeg har ikke muligheten til forme ting underveis i konserten, basert på situasjonen i øyeblikket. Selv om jeg ønsker å åpne for improvisasjon i stykket, må helheten være langt mer strukturert – iallfall om jeg skal få det til å låte slik jeg ønsker. Jeg må klare å tydeliggjøre ideene mine i.o.m. at jeg skriver for musikere med helt andre referanser, og jeg må finne tilbake til hvilke grunnleggende elementer som er viktig for meg i mitt uttrykk, som jeg ellers tar for gitt når jeg spiller selv. Det kan gjelde timing, lydteksturer, dynamikk og frasering.

Rakel: Tja, det er vel de typiske tingene, som å takle forventninger og ambisjoner, og å beholde roen til å få og utvikle ideer uten å hele tiden tenke på sluttresultatet.

Harald: Noe av det mest utfordrende, men også det mest dannende, er arbeidsformen vår. Alle jobber rundt samme bord, og idéer og åpenbaringer blir blottlagt. Man får vist hvem man er som menneske og komponist. For meg er det nytt og spennende å åpne opp den kreative og kritiske prosessen for kolleger, men det er også tydelig at vi blir bedre sammen.

Borealis: Hva lytter dere til for tiden?

Alexander: Eg høyrer mykje på Jean Sibelius, Salvatore Sciarrino, Sergei Prokofiev… Catherine Lamb har eg dessverre ikkje fått høyrd på, men eg skulle ønskje eg fekk det. Stykket hennar på forrige Borealis var så bra, eg saknar det stykket, tenkjer ein del på det faktisk. Eg var også nyleg på konsert på Bergen Kjøtt og høyrde Erlend Apneseth trio + Frode Haltli. Det var skikkeleg bra. Høyrt ein del på begge dei to. Dessutan har eg høyrd på Maja Ratkje sin musikk i det siste. Veldig, veldig flott, det ho gjer. Johannes Ockeghem også faktisk, og Sean Shibe sitt album SoftLOUD.

Harald Jordal Johannessen med hjemmelaget midikontroller av treverk.

Stephan: Jeg har hørt ganske mye på Kraftwerk i det siste, og Hans Abrahamsens Schnee som jeg fikk anbefalt av Ørjan Matre. John Maus’ Screen Memories er gøyal. Så må jeg ofte innom Fever Ray – enten siste soloskiva, eller med the Knife eller Röyksopp. Ellers går norske og tyske barnesanger på repeat fra morgen til kveld på en kassettspiller som har begynt å gå trått, det blir en ganske kul og sjøsyk flanger-effekt på låtene, så toåringen får en litt eksperimentell vri på Postmann Pat.

Rakel: I det siste har jeg hørt mye på Bartók. Music for Strings, Percussion and Celesta er en favoritt.

Harald: For tiden liker jeg å sette på den siste plata til MGMT. De har laget uforskammet god psykedelisk pop i 10 år, men har virkelig funnet en kjerne nå.

 

Tweet This   Share this on Facebook