Bli med til Troldhaugen for et variert program med musikere av ypperste klasse!

Det hele starter med et foredrag av Ed McKeon om forholdet mellom musikk, nøysomhet og nytelse.

Opplev deretter den internasjonalt anerkjente pianisten Jonathan Powell fremføre et program som presenterer komponisters refleksjoner og kommentarer på livets slutt.

Som en del av Notationsprosjektet vil Ensemble Avgarde tolke grafiske partiturer med en uvanlig instrumentbesetning.

Blokkfløyte- og accordionduoen Windspiel vil med Sing to me of Heaven bringe publikum inn i komponisters personlige opplevelse av åndelige temaer og tradisjoner.

–> Transport: Troldhaugen // Troldhaugvegen 65. Ta Bybanen til Hop, hvor det vil være en Borealis shuttlebuss til Troldhaugen før og etter konserten. Ellers kan man følge skilting til Troldhaugen, ca 20 min gange. Se kart.

—

Program: 

Ed McKeon  - Don’t Panic! Music, austerity, and pleasure
foredrag/presentasjon (engelsk)

Jonathan Powell, pianist

Notations project performance
Ensemble Avgarde

(30 min pause)

Windspiel 
Sing to me of Heaven 
Verena Wüsthoff (recorders) & Eva Zöllner (accordion)

—

Ed McKeon  - Don’t Panic! Music, austerity, and pleasure
foredrag/presentasjon (engelsk)

A century ago, the Rite of Spring caused a scandal. Within 30 years, it was accompanying animated dinosaurs plodding to their extinction in Disney’s Fantasia. Music now seems to be absorbed into culture (as Feldman used the term) at an alarming rate. What’s not absorbed is effectively ignored, tolerated as long as it’s done in private – or at least among its friends. Like an embarrassing uncle, it’s rarely allowed in public unless it’s on its best behaviour. Of course this is oversimplified, but it does reflect the binary logic felt by many composers (at least in the UK) to be imposed on them. New music is either given a deaf ear or left to its madness in the attic. In our new age of
austerity, this perspective also questions the legitimacy of public subsidy. Arts that don’t serve the public can’t be afforded; and arts that entertain a large audience should be able to pay their own way. We seem to be stuck between an injunction to reassure audiences and a compulsion to rebel and challenge them. Perhaps another way to frame music’s relationship to audiences is through an economy of pleasure. What might this tell us about ‘the public’, and of music’s role in a time of social and political upheaval?

Ed McKeon is a musician who doesn’t perform or compose. He is co-director of Third Ear Music, producing and commissioning new music in the UK, from features on Heiner Goebbels, Annie Gosfield, Brian Eno, Gorecki and Stockhausen, to gallery projects based on the voice. He’s also an occasional broadcaster for BBC Radio 3, a visiting tutor at Birmingham Conservatoire, an adviser on programmes with early career composers, and writes and speaks on new music.

—

Jonathan Powell

Georges Aperghis’ (b. 1945) A tombeau ouvert (1997) 20’
Charles Ives (1874 – 1954) The Celestial Railroad (1925) 8’
Horatiu Radulescu (1942 – 2007) Sonata no.6 ‘Return to the Source of the Light’ (2007) 18’
Franz Liszt (1811 – 1886) La Lugubre Gondola I & II (1882/85) 7’
Giacinto Scelsi’s (1905 – 1988) Un adieu (1978/88) 7’
Alexander Scriabin (1872-1915) Vers la flamme (1914) 4’

Dette programmet presenterer komponisters refleksjoner og kommentarer på livets slutt gjennom musikk skrevet i den 19., 20. og 21. århundre. Alexander Scriabin (1872 – 1915), Horatiu Radulescu (1942 – 2007) og Charles Ives (1874 – 1954) mediterer på de filosofiske og spirituelle aspektene rundt avslutning på vår eksistens; Ives‘ The Celestial Railroad er en kommentar på den amerikanske forfatteren Nathaniel Hawthornes (1804 – 1864) verk med samme navn, som beskriver to pilgrimmer som går på et tog som fører dem forbi elven Styx, mens både Scriabins og Radulescus musikk forholder seg til dematerialiseringen av fysisk materie til subatomiske partikler, ikke bare bokstavelig talt men også åndelig. Mens Franz Liszts (1811-1886) og Georg Aperghis’ (f. 1945) verk begge tar titlene sine fra de fysiske pynt ved begravelsesriter, nærmer de seg temaet helt forskjellig. Programmet avsluttes med et av Giacinto Scelsis (1905 – 1988) siste og passende titulerte stykker, Un adieu.

Jonathan Powell, pianist

Jonathan Powell er pianist, komponist og musikkskribent; han bor i Gliwice, Polen. Han har fått sin pianoundervisning privat fra de anerkjente pianistene Denis Matthews og, i en lengre periode, Sulamita Aronovsky. Powells seneste programmer inkluderer konserter av Mozart, Field, Chopin, Liszt, Rakhmaninov og Finnessy. Mye av 2012 ble tilbragt på turné i Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina og andre steder med Albéniz’ Iberia og Messiaens Ving tregards sur l’enfant Jésus i tillegge til verker av Murail, Ferneyhough, Aperghis, Radulescu, Tiensuu, Ligeti og en rekke yngre komponister. Powell er særlig interessert i musikk fra begynnelsen av det 20. århundre, spesielt musikken til Scriabin og andre russiske modernister i tillegg til Ives, Szymanowski, Enescu og Sorabji. Han har arbeidet med musikere som Rohan de Saram, Ashot Sakisjan, Matteo Cesari og sopranene Svetlana Sozdateleva, Irena Troupova og Sarah Leonard.

—

Notations project performance
I samarbeid med Ensemble Avgarde

Sofya Dudaeva, fløyte
Øyvind Skarbø, perkusjon
Per Inge Hove, trøorgel

Grafiske partiturer tolkes av en uvanlig instrumentbesetning. Avgardes prosjektenesemble er et møte mellom musikalske sjangre, som eksperimenterer med klangfarger og utforsker nye lydlandskap.

Windspiel 
Sing to me of Heaven 
Verena Wüsthoff (recorders) & Eva Zöllner (accordion)

Windspiel

Johann S. Bach (1685-1750) Wie schön leuchtet der Morgenstern 2’
(arr. Windspiel)
Beat Gysin (*1968) Anor (2006) 10’
The Sacred Harp (Georgia, 1886) Choral Sing to me of Heaven
John Cage (1912 – 1992) Harmony 35 5’
(1986, from Thirteen Harmonies)
Mario Lavista (*1941) Ofrenda (1986) 8’
The Sacred Harp (Georgia, 1886) Choral The Lone Pilgrim
John Cage (1912 – 1992) Harmonies 15 & 42 (1986) 5’
Jacob Obrecht (after 1450-1505) Parce, Domine 3’
(arr. by Windspiel)
Sofia Gubaidulina (*1931) De Profundis (1978) 10’
Josquin Desprez ( ca. 1440-1521) In Pace 3’
(arr. by Windspiel)
The Sacred Harp (Georgia, 1886) Choral Paradise
John Cage (1912 – 1992) Harmonies 18 & 11 (1986) 5’
Georgina Derbez (*1969) La Forca, il sparvier (2007) 7’

Sing to me of Heaven er en kirkekonsert med musikk av komponister som har befattet seg meget personlig med åndelige temaer og tradisjoner. Fra middelalderen og til i dag har komponister blitt inspirert av teologiske ideer, som er et avgjørende aspekt ved musikken i dette programmet. Samtidskomposisjoner er rammet inn med motetter fra middelalderen, koralvariasjoner av J. S. Bach og 1800-talls koraler fra amerikanske kirkesangbøker. Sing to me of Heaven gir en mulighet for publikummet å kontemplere over disse temaene og reflektere på deres egne følelser mot de sentrale aspektene rundt våre religiøse tro. Gjennom den unike og spesielle atmosfæren i denne musikken, blir menneskets spørsmål om vårt opphav og retning blir musikalsk uttrykt.

Windspiel ble dannet i 2000 av Verena Wüsthoff (blokkfløyter) og Eva Zöllner (accordion). Begge musikerne har dedikert seg til fremførelse av samtidsmusikk og de arbeider lidenskapelig for å utforske og nærme seg instrumentene deres repertoar og å presentere det i nye kontekster. Gjennom å være verdens eneste profesjonelle blokkfløyte/accordion-duo som spesialiserer seg på samtidsmusikk, og gjennom å fått mer enn 10 års erfaring, forbløffer de to musikerne publikummet med sine livlige og autentiske fremførelser. Samarbeid med komponister fra hele verden har resultert i et mangfold av komposisjoner av høy kvalitet for denne unike og fargerike kombinasjonen av instrumenter, som blir regelmessig fremført i konsertserier og på festivaler rundt om i verden. Med uvanlige, kreative og multidisiplinære prosjekter sikter Windspiel på å interessere publikum og å gjøre et viden spredt publikum familiære med samtidsmusikk.