ÅRETS TEMA - GEORG OG LØVEN
En dag rir Georg ut og oppdager en jomfru i nød. Det viser seg at hun er kongens datter, ofret til en ond drage. Georg dreper dragen, gifter seg med prinsessen og blir senere en helgen. Hans heltemot anerkjennes i mange land ved at han utpekes til skytshelgen, blant annet i er England. Historien om Georg og dragen blir en del av engelsk folklore, og Georg blir et symbol på engelsk mot og styrke.
Men historien om Georg har sine røtter i førkristen tid. Han dukker opp som Persevs for Grekerne, eller Tor for de norrøne folk. Siden dukker han opp som en romersk soldat som beskytter kristne fra forfølgelse, og blir brukt av hensynsløse korsfarere som symbol på romantikk og ridderlighet. Men om vi skiller mannen fra myten så var Georg faktisk født på 300-tallet i Palestina, i en fornem kristen familie: En araber som kommer til å representere kjernen av engelske verdier. Heri ligger skjønnheten ved historiefortelling og gjenfortelling, tilpassing, appropriasjon og forvandling.
Men hva med løven? Er det den som figurerer på det norske våpenskjoldet, den som ser ut som om den heller vil danse enn kjempe med Georg? Kanskje, men historien om Georg og løven har aldri blitt fortalt. Det er en historie om historier, de vi forteller om våre nasjonalhelter, de som former vår identitet og til sist danner grunnlaget for våre egne personlige historier. Og så skaper vi musikk. Den strømmer ut fra alle historiene vi forteller om våre offentlige og private selv, den forteller oss alt og ingenting om hvem vi er. Så hvilken musikalsk fortelling ønsker Georg og løven å fortelle?
Når Michael Finnissy refererer til Griegs musikk i pianostykket Folklore (Mark Knoop, torsdag, 1300) dukker umiddelbart en historie opp i mellomrommet mellom den gamle og den nye. I denne historien kaster både Finnissy og Grieg lys på hverandre, slik at de gir oss innsikter vi aldri kunne nådd om vi erfarte musikken deres isolert. Slik er det også med Debussys og Händels musikk i Après-Midi Dada (BIT20 Ensemble, onsdag, 1930) og Molly-House (lørdag 1745): forgangne og svært offentlige ikoner omstøpes av Finnissy gjennom et nytt og høyst personlig narrativ. I så fall er Georg og løven en historie om hukommelse også. Når Geir Jenssen bruker samplede lyder fra Nord-Norge blir musikken en måte å huske omverdenen på, men hans musikk forteller om radikalt anderledes forhold til denne verdenen enn Finnissy. Så hva kan vi vente oss av Jenssens nye orkesterverk basert på Sjostakovitsj’ symfonier?
Hvis du ser etter fortellingen om Georg og løven, så vil du finne den i så å si hvert arrangement på Borealis. Jeg håper at det vil være et nyttig og kreativt grunnlag for å høre ting med nye ører, og å sette ting i et nytt lys. Fra tangoens seksuelle narrativ til militærmarsjens patriotiske utgytelser, vil du få god mulighet til å utforske gamle fortellinger og å skape dine egne under årets festival.
ALWYNNE PRITCHARD
