Borealis 2012

Close

Kortfilmprogram : Desistfilm, Stan Brakhage. Meatdaze og Rayday Film, Jeff Keen. Do it Again, Brainer.

Time – tors / thu 13:00-13:43
Venue – Landmark, Bergen Kunsthall

Desistfilm

Stan Brakhage, 7 min

Stan Brakhages aller første kortfilm er en usedvanlig foruroligende skrekkhistorie. I Desistfilm viser fire menn og fire kvinner som befinner seg i et hus midt i skogen. Tynget av en kvelende kjedsomhet tyr de til absurde aktiviterer for å få tiden til å gå. Gjennom filmens intense oppbygning kommer deres seksuelle frustrasjon og voldelige atferd stadig nærmere overflaten. Disse menneskene synes å ha en anarkistisk trang til å ødelegge ting rundt dem. Men plutselig blir alle stille. Midt på gulvet står to av gjestene og omfavner hverandre. Dette kysset oppleves som uforståelig for resten, og deres irrasjonelle lyst til å sabotere blir enda tydeligere. Stan Brakhage er kjent for sine audiovisuelle protester og sitt utvidede begrep om hva som kan defineres som film. I Desistfilm protesterer han imidlertid også mot en bestemt festkultur som synes å undertrykke all form for intimitet.

Stan Brackhage’s first short film is a horror story set at a social gathering. Well-known for his protests against mainstream cinema, “Desistfilm” also protests against a party culture Brackhage finds disturbing in its repression of intimacy.

Meatdaze og Rayday Film

 Jeff Keen, 8 og 13 min

Jeff Keens kortfilmer har blitt stående som skjulte skatter fra Englands undergrunnscene helt frem til British Film Institutes nylige DVD-lansering. Hans ustyrlige bilder beskriver sekstitallets motstandsbevegelser og punk-kultur. De fleste av Keens tidlige 16mm-filmer var gjort helt uten økonomisk støtte. På Borealis har vi valgt å vise to av disse.

I filmen Meatdaze forsøkte Keen å skape et fullstendig kinoprogram på ti minutter. Filmen er delt inn i seks sekvenser, hvor tre av dem representerer tydelige overganger. Først ser vi en rekke hurtige animasjoner som skal fungere som kinoprogrammets tegnefilm. Deretter følger sekvenser med nakne mennesker som forholder seg til hverandre med blikk og bevegelser. Dette er programmets forfilm. Til slutt kommer programmets hovedfilm, hvor den narrative handlingen blir tydeligere.

På First International Underground Film Festival i 1970 presenterte Jeff Keen sitt nyeste verk Rayday Film gjennom en rekke projeksjoner og en live performance. Navnet på filmen var hentet fra magasinet Amazing Rayday som Keen lenge hadde publisert tekst og bilde for. Hans kjærlighet for tegneserier kommer tydelig tilsyne – filmen består av grafiske fremstillinger satt sammen med dikt og uferdige skisser, og fungerer nærmest som en fazine. Disse to kortfilmene er representative for hvordan Keens filmer tøyer filmens grenser, en praksis som i seg selv oppleves som en slagskraftig protest.

Jeff Keen’s imaginative film making has recently been given new exposure, with a BFI DVD release. Expressing the punk and 1960s countercultures in which they were made, these two films demonstrate Keen’s constant push against the boundaries of short film.

Do it Again

Brainer, 15 min

På fjorårets festivalprogram opptråtte Brainer, et komponistkollektiv med sin base I London, med stykket “Do it Again”. Denne filmen er en dokumentasjon av dette stykket, hvor tre mennesker utfører sine separate ideer og utfører dem samtidig ved et bord. Lyder, gestikuleringer og bevegelser blir del av dette utvidete musikalske verket. Gruppen har også I år laget en rekke arrangement spesielt for festivalen, og vil opptre på forskjellige steder under hele festivalen med en mer humoristisk vinkling påprotest-temaet.

Last year, Brainer, a London-based composers’ collective, performed at the festival. Instead of individually producing scores to be rehearsed and added to repertoire, they each brought a single idea to the table -a sound, gesture or movement- from which they co-devised a single performance. This film is a documentation of their piece. Also this year the group has created a number of events specially for the festival. They will perform throughout the festival  taking a more comical approach to the protest theme.