• Hei Eva!

Hvordan går det, og hva driver du med for tiden? 

Det går fint! Jeg er frisk – ingen selvfølge med et barnehagebarn hjemme – og sitter her med dagslyslampe, så det er jo som å være i Syden – vinteren skal ikke ta meg! Og etter å ha hatt en litt tung høst preget av intensiv arbeidsvegring fra et lite troll inni meg, er jeg nå endelig godt i gang med flere nye verk. Trollet har roet seg litt og jeg får lov å skrive musikk til Borealis Ung Komponist og til kammerkoret GNEIS – det er det jeg holder på med mest for tiden. 

Du er en av årets deltagere av Borealis Ung Komponist, og har jobbet med mentorene Carmina Escobar, Elaine Mitchener, Therese B. Ulvo og Øyvind Torvund – hvordan har prosessen vært for deg?

Prosessen har vært utrolig fin og givende. Jeg var veldig spent i starten på hvordan det kommer til å bli å jobbe med mentorene og i en gruppe med andre komponister, hvordan det kommer til å føles å snakke om helt uferdig arbeid og idéer som ikke nødvendigvis er så bra til å begynne med – det er utleverende. Men alle mentorene har vært enormt sjenerøse – de har gitt mye av seg selv og delt sin kunnskap og sine erfaringer med oss.

For meg, som kommer fra utøversiden, og som er vant med å improvisere og bruke kroppen, var workshopen med første mentor, Carmina Escobar, en fantastisk start på hele programmet. Jeg følte meg veldig hjemme i måten hun jobber på, og i tillegg var det veldig fint for gruppen – oss komponistene og også ensemblet. Man blir litt bedre kjent med hverandre og mister berøringsangsten når man faktisk synger inn i kroppene til hverandre, som vi gjorde da Carmina Escobar lærte oss om Sonic Massage – lydlig massaje.

Alle tre mentorene har ganske forskjellige måter å tilnærme seg musikk og komposisjon på, og det er utrolig lærerikt å bli utfordret på sine egne måter å jobbe og tenke på. Under og etter hver workshop skjedde det veldig mye utvikling på kort tid. Så har det vært så fint å kunne teste ut alle idéene med et åpent og meget eksperimentervillig ensemble, som alltid gjør sitt beste for å få til det vi finner på!

Når komponerer du? Og hva må du ha for å få det til?

Eehhmm – hadde jeg hatt skikkelig bra rutiner og visst akkurat hva jeg må ha for å komponere, hadde jeg kanskje ikke hatt så mange runder i boksering med det lille trollet jeg snakket om tidligere… Frem til nå har jeg stortsett komponert for meg selv som utøver, og da jobber jeg mye med improvisasjon og med å teste ut materiale og idéer – det er det jeg vanligvis trenger – å gjøre, å lage musikk, synge, spille, ta opp, høre på, prøve på nytt…. Vi fikk sjans til å gjøre det også til en viss grad med ensemblet, men det er mye mer som må skje bare opp i hodet siden det er begrenset med øvetid.

Jeg har oppdaget at jeg gjerne komponerer når jeg ikke sitter på studioet mitt/ved skrivebordet, men når jeg egentlig gjør noe annet som ikke krever mye hjernekapasitet: å gå fjelltur har vist seg til å være en bra metode for å ordne tankene og tygge på idéer eller problemstillinger; eller å ligge i badekar for indre lytting: for å “dykke ned” i vannet og i verket og høre og se for seg hvordan det skal bli. Under Borealis Ung Komponist har jeg også brukt mye tid på å finne ut av hva jeg trenger av tekniske forutsetninger (f.eks. software) for å notere ned komposisjoner. Jeg skriver lite tradisjonelle noter og bruker mye tekstinstruks og diverse tegn og symboler.

Du er jo i hovedsak soloartist, og har gjort mange konserter der du står alene på scenen – hvordan føles det å nå skulle instruere et ensemble til å fremføre musikk du har laget? 

Det er ganske morsomt å høre idéene sine komme til live uten å spille selv, og samtidig er det utfordrende å gi fra seg kontrollen over det som skjer på scenen og gi nøye nok instruks. Det er lett å glemme å nevne små detaljer som bidrar mye til uttrykket eller estetikken, og som jeg tar for gitt. Derfor er det så utrolig bra å ha så mye tid med ensemblet og at de er så tålmodige, glad i å eksperimentere, og ikke redde for å komme med konstruktive innspill og spørsmål.

Og til slutt; hva lytter du til for tiden?

Som alltid – mye forskjellig. Samtidsmusikk lytter jeg helst til på konsert, men i det siste har jeg hørt en del på lydartisten og komponisten Hanna Hartman og på Jackson Mac Low’s tekststykker (tips fra mentor nr.2, Elaine). Ellers så går det i trommemusikk fra Angola og Ouganda bl.a., Kate Tempest, all-time favourites som Billie Holiday og Chavela Vargas, og så er det også et par låter av Laura Mvula (“Let Me Fall”!) og James Blake (“Retrograde”!) som går på repeat i blant (men bare akkurat de låtene). Og mye podcasts og lydbok-krim… 

Tweet This   Share this on Facebook