• Hei Hilde!

Hvordan går det, og hva driver du med for tiden?

Det går bra! Tror jeg! Det er mye som skjer for tiden. Jeg er i tilvenningsfasen i ny jobb som sanglærer i kulturskulen i Kvam, holder på med superspennende og superambisiøst skoleprosjekt med BIT20 Ensemble pluss diverse andre ting som planlegges for fremtiden. Denne uken er jeg i mammapermisjon.

Du er med i runde tre av vårt mentorprogram Borealis Ung Komponist – hvordan føles det? 

Fantastisk! Og overveldende og skummelt og inspirerende og motiverende! Jeg er kjempetakknemlig for å ha fått denne muligheten. Føler meg superpriviligert! Stemningen i komponisthodet mitt har aldri vært så til de grader i taket som etter første samling med Carmina Escobar. Man kan jo ikke annet enn å  bli inspirert når man får jobbe med så flotte mentorer, så fine musikere som vi har i ensemblet YrrY, så fine medkomponister og ikke minst et fantastisk Borealis-team. Det ble skikkelig halleluja, gitt. Men jeg mener det! Samtidig er det en kjempeutfordring. Jeg blir jo innimellom redd for å ikke få til noe. Eller at det jeg lager blir skikkelig dritt! Tror ikke det blir det, altså. Jeg tror jeg skal få til noe bra. I alle fall noe som er helt meg!

Når komponerer du? Og hva må du ha for å få det til?

Jeg komponerer vel egentlig nesten hele tiden. Verket jeg jobber med er hele tiden med meg i bakhodet. Når jeg setter meg ned for å arbeide funker det best om morgenen eller om kvelden. Midt på dagen duger jeg ikke til så mye. Det er vanskelig å jobbe hjemme for tiden, så jeg jobber helst på «kontoret» som for tiden er Sangsenteret i Bergen. For å få til å arbeide bra må jeg ha alt jeg trenger tilgjengelig. Da mener jeg ALT! Det kan være veldig forstyrrende å mangle et viskelær. Jeg lager stort sett alltid kaffe eller te og den ender stort sett alltid opp med å bli kald fordi jeg glemmer å drikke den.

Du er selv klassisk sanger og har vært med på flere av Transiteaterets produksjoner som skuespiller – hvordan er det å plutselig sitte i skaperstolen og ikke skulle utøve? 

Det er en stor forandring! Det er stor forskjell på å være sanger og deltagende i en kreativ prosess som ikke er ens egen og det å plutselig være «sjefen» i prosessen. Både i arbeid med Transiteatret og med ulike komponister har jeg syntes det har vært kjempespennende å ta del i disse prosessene. Det er nok derfor jeg etterhvert fikk lyst å starte mine egne. Det er også veldig interessant å gi fra meg utøverrollen. Jeg har aldri skrevet musikk til andre musikere enn meg selv.

Og til slutt; hva lytter du til for tiden?

Mer enn jeg har gjort på lenge! En av fordelene med å reise til Kvam to dager i uken er at man får hørt på masse musikk. Hva jeg hører på varierer veldig! Smaken min er nok temmelig «all over the place». Det jeg ser i historikken fra siste tiden er bergensbandet Building Instruments, Hudson Mohawke, Susanne Sundfør, soundtracket til Disneyfilmen «Vaiana», Elton John , Schostakovich og Stein Urheim. Haha!

Tweet This   Share this on Facebook