De siste syv månedene har Guoste Tamulynaite fartet til Bergen med regelmessige mellomrom, for å delta i vårt mentorprogram, Borealis Ung Komponist. Guoste fra Litauen har bodd i Oslo siden 2010, og er blant annet utdannet som pianist ved Norges musikkhøgskole. Siden hun var fire år har hun hatt fingrene på tangentene, men nå strekker hun også fingrene forbi pianoet og utforsker komposisjon. Når vi snakker med henne er det tydelig at det ligger en sterk nysgjerrighet i roten av det hele.
Som å mestre flere språk
«Jeg stiller svært mange spørsmål» ler Guoste. Hun har en master i klassisk utøvende piano, men har i nyere tid tatt videreutdanning og en bachelor dedikert til blant annet komposisjon. «Som utøver har jeg alltid stilt meg undersøkende til komponisten, for å prøve å forstå motivasjonen bak og hva hen ønsker å løfte fram. På samme måte stiller jeg meg spørrende som komponist, både til meg selv og til utøveren. Jeg prøver å komme til bunns i hvorfor et verk skal få oppstå, og hvilke motivasjoner som egentlig ligger bak. Samtidig opplever jeg å være mer kritisk som komponist enn når jeg fremfører andres musikk. Som utøver tar jeg imot alle verk som kommer min vei med åpenhet og interesse. Som komponist har jeg øvd meg på å være flinkere til å skille mellom det jeg synes er morsomt å erfare i andres verk, og hva jeg selv faktisk ønsker og velger å lage.»
«Selv om det er utfordrende, er jeg veldig takknemlig for at jeg har muligheten til å tre inn i både utøver- og komponistrollen. Det å ha erfaringer fra begge rollene gir meg en annen type forståelse for motparten i et samarbeid. Det føles litt som at jeg mestrer to forskjellige språk som har godt utbytte av å forstå hverandre!»
Samarbeid har blitt en stor del av Guoste sin praksis: «Det å jobbe sammen på tvers av erfaringer er noe jeg verdsetter utrolig høyt, selv om det også er en muskel som krever mye trening. Jeg fascineres dypt av tanken på flere hoder som tenker rundt samme idé og potensialet som ligger i dette – hvor komplekse og særegne ting man kan lage som følge av forskjellig smak og kompromiss som grunnleggende premiss.»
«Som følge av at jeg tidligere har jobbet med dansere, har jeg blitt økende interessert i å inkorporere bevegelse i mine verk. Når mine utøvere vanligvis er musikere, blir utfordringen å finne metoder for å skape fysisk materiale som også føles naturlig for dem. Jeg ønsker at musikerne skal føle eierskap til bevegelsene, og gli inn i dette på samme måte som de glir inn i fremførelsen av musikken. I verket jeg skriver til Borealis 2023 har jeg generert bevegelser basert på musikernes egne kroppslige erfaringer i møte med sine instrumenter, noe som ensemblet YrrY har tatt imot på strålende vis!»
Kompleksiteten av enkeltstående ting
Slike elementer bygger også på Guostes konseptuelle tilnærming, som skaper rammeverket for prosjektene hun jobber med. Ofte er det ingen underliggende fortelling, men heller tydelige referanser som kan gi publikum anledning til å tolke og finne egne assosiasjoner. I det siste har hun tenkt mye på musikalitet, noe som også er tittelen til verket hennes.
«Jeg har tenkt veldig mye på dette, hvor i kroppen musikaliteten befinner seg og hvordan forskjellige musikere får tilgang til den. Jeg synes det er festlig å tenke på hvordan vår musikalitet manifesterer seg i hverdagen, når vi ikke spiller våre instrumenter. Jeg synes også det er morsomt hvor glad vi musikere er i våre instrumenter og i hvor stor grad vi kan føle oss avhengige av disse for å kunne benytte oss av vår musikalitet. Det er abstrakte og komplekse spørsmål jeg tar tak i, men jeg har hatt det veldig gøy med å skrape i overflaten av dette, sammen med musikerne i ensemblet YrrY, som fortjener all ære for sin dedikasjon, innlevelse og oppriktighet i disse undersøkelsene.»
Guoste trekker ofte ut lyder, bevegelser eller objekter, og undersøker kompleksiteten av disse enkeltstående tingene. Idéene skriver hun ned på lister som hun kontinuerlig utvikler, med en utømmelig mengde med muligheter for utforsking. Denne metoden lærte hun da hun tok valgfaget Extended Composition på Norges Musikkhøgskolen, ledet av Henrik Hellstenius og Trond Reinholdtsen:
«Henrik og Trond ba oss om å finne tjue ting som vi likte veldig godt. De trengte ikke å ha noe med lyd å gjøre, men oppgaven var å etterpå lage et verk basert på denne listen. Slik ble verket mitt I Am a Flower skapt, men denne fremgangsmåten ble også til mitt mest givende verktøy når jeg komponerer. Det er kanskje ganske åpenbart, men jeg tror det er utrolig viktig for skaperprosessen å følge de tingene man elsker. Listene mine har med tiden blitt mer detaljerte, nyanserte og komplekse. Og etter hvert som jeg utforsker ting på listen, føler jeg at jeg kommer nærmere en essens og en estetikk som er min.»
Guoste Tamulynaite, fremført av Pinquins
«Slik mater også prosjektene mine det neste. Jeg liker å ta med meg det som fungerte fra det forrige prosjektet for å undersøke det videre, men jeg tilfører også alltid noen nye elementer. Og det kjennes ut som at det er mye nytt å fortsette med etter prosjektet med Borealis Ung Komponist.»
«Jeg trives godt i situasjoner hvor prosessen og idéene kan ufarliggjøres gjennom samtale med andre. Før jeg søkte BUK hadde jeg kjent på en usikkerhet som vokste i meg i tråd med mitt ønske om å undersøke konseptuell komposisjon, materiale og komponeringsmåter som jeg ikke hadde jobbet med noe særlig tidligere. BUK har virket som en oase der jeg ikke trenger å stå alene i mine undersøkelser, og ha et felleskap å kunne lene seg mot både med mentorene, mine medkomponister og ensemblet. Jeg føler at jeg gjennom Borealis Ung Komponist har strukket strikken lengre enn jeg noen ganger har gjort tidligere, og har fått nok fotfeste til å lage enda større planer for fremtiden.»