Komponist og utøver Guro Skumsnes Moe lar seg trigge av forfatter Jens Bjørneboe sine kolonialistiske historier, og dedikerer seg til å finne hulrommene av stillhet som historien har skapt.

Den delen av Vestens historie som er dominert av frarøving av ressurser, kolonialisme og kapitalisme har ødelagt feminine strukturer, urfolks stemmer og naturressurser. Enten man liker det eller ei, så er dette en historie vi deler, det er vår historie. I installasjonsverket Resonant Silence, som er siste del av en trilogi, skapes det rom for å dvele ved ubehageligheten som ligger i det å se på historien. Hvordan kan vi bevege oss fremover, vel vitende om fortidens åpne sår? Den ressonerende stillheten som tittelen refererer til er ikke en spesifikk stemme, eller stillhet, som verket prøver å løse eller svare på. Forfatteren George Orwell skrev i sin ikoniske sci-fi roman 1984 at ”Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nutiden, kontrollerer fortiden”. Kun gjennom ærlig anerkjennelse av all stillhet som råder i fortiden, kan vi utløse potensialet for å skape en ny fremtid, og ikke repetere overtrampene mot dem som kom før oss. Overtramp som fortsatt begås.

Resonant Silence har vært under utvikling i tre år, og skapt er sammen med et kunstnerisk lag bestående av dirigent og fiolinist Halldis Rønning, koreograf og danser Astrid Groseth og scenograf Elisabeth Holager Lund. Sammen med et ensemble bestående av ni improvisatører, klassiske musikere, instrumentbyggere og støymusikere fra Norge, USA, Venezuela, Mexico, Finland og Singapore fungere denne konserten som en stedsspesifikk konsertinstallasjon, skrevet for kjelleren i den gamle kornsiloen i Skuteviken, som nå rommer Bergen Arkitekshøgskole. Byggets akustikk og resonans skaper rom for både store lyder, men også øredøvende stillhet.

Utøvernes tilstedeværelse og bevegelse danner sammen med publikum grunnlaget for en kommunikasjon, som skaper et rom der lyden og stillheten krever refleksjon og handling..