UTSOLGT
I Jiennagoahti hører du verkene Sanselig Samhørighet & Láibmat av Margrethe Pettersen
PRAKTISK INFO
Du må kjøpe billett for å delta på lytteseansene i Jiennagoahti (Lyttegammen).
Det er fire seanser hver dag og hver seanse varer 1 time.
Det er kun én billett tilgjengelig per seanse. MEN lyttegammen tar ti personer. Så bestill billett, og ta med venner, familie, kjente og kjære for å lytte med deg.
Billettinntektene går til å holde lyttegammen oppvarmet. Det serveres te og kaffe mens du lytter.
Jiennagoahti (Lyttegammen) er plassert på Torrfjellet, og kan nås til fots, ca. 10–15 minutters gange fra Fløibanens øvre stasjon. Du finner lyttegammen ved å følge stiene, og må regne med ujevn grunn de siste 200 meterne, som ikke er egnet for rullestol eller barnevogn. Se detaljert veibeskrivelse her.
Varme klær, og gode sko er essensielt for en god opplevelse! Det er generelt kjøligere på fjellet, så kle deg godt, og sjekk værmeldingen.
Foto: Ben Speck/Borealis
Velkommen til en av festivalens mest unike lytterom!
Oppe på fjellet som ruver over Bergen sentrum ligger Jiennagoahti (Lyttegammen) – et kunstverk dedikert til lytting. Jiennagoahti er et helt spesielt rom der man kan lytte til samisk lydkunst, eksperimentell musikk, poesi og litteratur. Prosjektet er initiert av kunstner Elin Már Øyen Vister i dialog med den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango, sammen med Lydgalleriet og Bergen Sámiid Searvi/Bergen sameforening.
En goahti er bygget av treverk og dekket med torv, og er en tradisjonell samisk huskontruksjon. Jiennagoahti er et sted for ettertanke og et sted der man sammen kan oppleve kulturelle uttrykk tett på naturen, takket være goahtien sitt unike lydsystem drevet av solcellepaneler. Naturen er en uadskillelig del av den samiske kulturen, og plasseringen av Jiennagoahti på toppen av Bergensfjellene er en påminner om hvordan naturens egenverdi er tett knyttet til kulturell identitet og historie.
Under festivalen vil Jiennagoahti romme et lydverk av den samiske kunstneren og floristen Margrethe Pettersen. Gjennom sin allsidige kunstpraksis ønsker Margrethe å utfordre moderne oppfattelser som splitter kultur fra natur, og trekker inspirasjon fra sine samiske røtter og tradisjonen med muntlig overføring av kunnskap i nord. Verkene hennes bruker ofte et sted, en plante eller en elv som utgangspunkt. Metodisk samler hun planter, lyder og ofte andre materialer, og beveger seg bevisst i omgivelsene hun er interessert i. Ved å gi planter og omgivelsene deres en stemme, forsøker hun å iverksette tankeprosesser, både for seg selv og andre, med formål å legge til rette for et mer komplekst forhold til, og omsorg for det som ikke er menneskelig.