Kan musikk eksistere mellom verdener? Mellom samisk og norsk, mellom tradisjon og modernitet, mellom himmel og helvete? Det nye lytteverket av den norsk-samiske komponisten, musikeren og joikeren Sondre Närva Pettersen skrevet for lyttegammen Jiennagoahti og spilt inn gjennom et unikt samarbeid med Bergen domkirke, bringer sammen joik, samisk/norsk salmetradisjon og modulære synther. Verket inviterer oss inn i et grenseland der lyden søker å sprenge etablerte kategorier og utforske nye forbindelser.

Verden virker å bli stadig mer polarisert, med leirer som ofte står uforsonlig mot hverandre uten rom for noe imellom. I samtaler om kolonisering settes ofte nordmenn som kolonister og samer som urfolk opp mot hverandre som totalt adskilte grupper og kategorier. Men Närva, som kommer fra en sjøsamisk og kvensk familie utsatt for hard fornorskningspolitikk, befinner seg mellom samisk, norsk og kvensk identitet. På lignende måte har den samiske joiken blitt demonisert av kirken i århundrer, samtidig som man hører joikens klang og ornamentikk i den læstadianske salmetradisjonen. Närva spør hva slags musikk som kan oppstå i dette mellomrommet mellom salmen og joiken? Og hvis joiken og kirkeorgelet virkelig er to motpoler, hvem representerer da himmelen og hvem representerer helvete?

Vi som er máilmmiid gaskkas // Mii geat orrut mellom verdener er bestilt og spilt inn spesielt for det unike lytterommet på Fløyen, Jiennagoahti. Med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 som bakgrunn, undersøker verket blant annet musikkens og kunstens rolle i forsoningsarbeidet. Dette inngår også i Borealis sitt pågående engasjement for å utforske eksperimentell samisk lyd og musikk, og hvordan nye former for lyd og musikk kan bidra til gjenoppblomstringen av kultur og språk i kjølvannet av kolonitidens utslettelsespolitikk.