Å bli flyttet som barn, å leve med forflytning som en tilstand, å eksistere strukket mellom to poler og alltid litt ved siden av. Hvordan forteller man en så dypt personlig historie om å bli kjent med sin egen identitet når den formes gjennom flerlagrede utvekslinger av betydninger, former og minner, hvor fragmenter sklir fra hverandre, krysser hverandre, og av og til finner nye måter å møtes på?

Earthly Bonds, bestillingsverket for Borealis av Jaleh Negari, begynner her: undersøker forflytning som et abstrakt konsept — der forskjøvede blokker beveger seg i sekvenserte horisontale og vertikale strømmer — og som en konkret levd erfaring formet av migrasjon, minner, språklig forvirring og kulturell fragmentering. Det utfolder seg gjennom flere lag med soniske og visuelle former, og vever grafiske partiturer, fragmenterte mønstre og rytmiske sekvenser inn i en multisensorisk utforskning av bevegelser, minner og relasjoner.
Verket er nært knyttet til Negaris utstilling på Lydgalleriet, ما به هم می رسیم | we reach each other, som presenterer et komplementært perspektiv på disse ideene gjennom visuelle og romlige former.

Prosjektet vokser ut fra en personlig og politisk undersøkelse av Negaris egen historie: de mangelagrede bevegelsene og betydningene av migrasjon, og spenningen mellom Vesten og Vest-Asia. Det er et verk om forflytning, og om å være forflyttet i sitt vesen og sitt språk — om å føle seg både frakoblet og samtidig ubestridelig forbundet.

Den iransk-danske trommeslageren, komponisten og lydkunstneren Jaleh Negari er Borealis Artist in Residence i 2025/2026. Hun arbeider med liveopptredener, grafisk materiale og feltopptak, og opptrer live som del av kollektivet Selvhenter, i tillegg til å presentere solo- og duo-utstillinger og samarbeid med dansere.

Earthly Bonds er ikke bare en måte å forstå egen identitet på — det er en helende praksis og en motgift mot splittelse. Gjennom utvekslinger med familie, venner og kolleger, og gjennom kunstneriske prosesser som skaper vevde mønstre, grafiske former og lyd, samler Negari symbolsk de spredte delene av seg selv. I dette verket husker kroppen hvor den hører hjemme: hos mennesker som berører og taler på andre måter, som skaper andre lyder, som ser verden fra andre vinkler, som danser andre danser med jorden. Uten å holde disse båndene levende, kan de ulme i kantene, tørke ut og sakte forsvinne fra minnene.